En LEI-kode er en 20-sifret alfanumerisk kode som brukes for å identifisere selskaper ved global handel. En LEI-kode kan sammenlignes med et digitalt fingeravtrykk som gjør transaksjonene sikrere for selskaper og enklere å granske og verifisere for de aktuelle myndighetene. Hver LEI-kode er – i likhet med et fingeravtrykk – unik og kan bare brukes én gang. Det er ikke mulig for noen andre å bruke LEI-koden til ditt selskap.
Naturligvis følger det mange spørsmål med en slik ny ordning: hvem berøres, hvem må bruke LEI-kode i virksomheten sin, hvordan søker og mottar man LEI-koder?
Vi lister derfor opp noen av de vanligste spørsmålene og svarene for å gi et bedre bilde av hva det egentlig innebærer.
Svar: For juridiske personer som er kunde i et av våre verdipapirselskaper eller banker i EU og som handler med finansielle instrumenter. Eksempler på verdipapirer og derivater er: aksjer, obligasjoner, valutaterminkontrakter, noterte aksjederivater og OTC-aksjederivater, råvare- og rentederivater.
Reglene for derivater har vært i kraft siden 12. februar 2014 under EMIR (European Markets Infrastructure Regulation)
Nye krav trådte i kraft med EU-regelverket MiFID II (Markets in Financial Instruments Directive II) den 3. januar 2018, og det innebærer at også juridiske personer som handler med finansielle instrumenter, for eksempel aksjer, obligasjoner, børsnoterte fond, depotbevis og sertifikater også omfattes av regelverket og må ha en LEI-kode for å fortsette å handle. Alt dette gjelder under EU-reguleringen MiFID II / MiFIR.
Svar: Det enkle svaret er at banken har en plikt til å sikre rettferdig og ryddig handel. Helt konkret har alle banker og verdipapirforetak i Danmark en plikt til å rapportere transaksjoner med aksjer, obligasjoner og derivater (finansielle instrumenter) som de utfører på vegne av kunder.
Transaksjonsdata som lagres gjør det mulig for Finanstilsynet – og andre myndigheter – å granske og overvåke verdipapirmarkedet. Ved hjelp av dette kraftige verktøyet kan man avdekke uønsket adferd i markedene, og forhindre det i fremtiden. LEI-koden er en viktig del av dette, da den setter et unikt avtrykk i transaksjonshistorikken. Derfor krever banken at alle juridiske personer registrerer en LEI-kode. Siden 3. januar 2018 har det vært forbudt for investeringsselskaper i EU å kjøpe og selge finansielle instrumenter for kunder uten en LEI-kode.
Svar: Nei. Et selskap som ikke har, og heller ikke har planer om å handle med verdipapirer, trenger ikke å bruke LEI-kode. Hvis virksomheten din derimot handler med verdipapirer eller utsteder finansielle instrumenter, for eksempel for handel på børs (eller en annen markedsplass), trenger du en LEI-kode.
Svar: Nei, Finansinspektionen vurderer det slik at det er forsikringsselskapet som er den formelle eieren av finansinstrumentet i kapitalforsikringen. Derfor trenger ikke en juridisk person en LEI-kode bare fordi de har en kapitalforsikringskonto
Svar: Det finnes flere uavhengige nettsteder som tilbyr LEI-koder. Disse kalles Local Operating Units (LOU), og er godkjent av LEI Regulatory Oversight Committe – LEI ROC. Å søke om LEI-kode kan du enten gjøre via en bank eller de institusjonene som tilbyr LEI-koder. Når en søknad er mottatt og behandlet, tar det normalt 1-2 virkedager til selskapet ditt mottar LEI-koden, etter mottatt betaling.